Vekk meg når jeg våkner!

Vi fikk livet tilbake

For under ett år siden var livet mitt et mareritt jeg bare ønsket å våkne opp fra. Jeg var inne i mitt 12 år som ME syk. Jeg var 90% ufør og levde som en fange i min egen kropp.

På denne tiden ble min ME syke datter betraktelig sykere for hver dag som gikk. Hun var 15 år, og inne i sitt tredje år med denne grusomme tilstanden. Hun visnet foran øynene mine, og orket ikke lenger stå på sine egne ben. Hun brukte egne tegn for ja og nei, fordi hun ikke orket prate. Etterhvert klarte hun ikke engang å spise og måtte få væske intravenøst.

Hjelpen rundt oss var fraværende, og helsevesenet bare ristet på hodet. De hadde ingen hjelp å gi. For oss handlet det derfor bare om å holde henne i livet, mens vi ventet på at hun kanskje en gang skulle bli bedre.

Hva var det egentlig jeg ventet på? En kur eller medisin? En behandling langt der fremme?

Jeg orket ikke lenger å akseptere det å lære å leve med ME mens livet forsvant forbi uten at vi kunne ta del i det. Det vi gjorde nå virket ikke! Både jeg og datteren vår ble sykere uten noen form for bedring i siktet. Vi fortjente bedre enn dette!

Jeg googlet og leste alt jeg kom over om ”Frisk fra ME”. Lightning Prosess og Live Landmark var gjengangere i flere historier om personer som var blitt friske. Jeg lastet ned boken hennes ”Vekk meg når det er over”. Da jeg leste den ble det klart for meg at hun hadde vært like syk som meg.

Hvis hun og mange andre hadde blitt friske av dette, hvorfor kunne ikke jeg og min datter og bli det?

Historien hennes var sterk, og jeg forstod at også hun hadde prøvd alle mulige andre veier ut av ME sykdommen uten hell. For å forstå LP bedre, lastet jeg ned lydfilene til Phil Parker, hjernen bak LP, jeg leste om hjernens betydning for helse.

Alt virket plutselig så logisk. Hvorfor hadde jeg ikke klart å se denne sammenhengen før? Jeg er jo tross alt sykepleier!

Boken ”Vekk meg når det er over” ble starten på min nye reise, ut av ME sykdommen og tilbake til livet. Det var godt å lese at jeg ikke var alene i denne frustrerte situasjonen, og at det fantes reelt håp om tilfriskning. Jeg hadde ikke tid til å vente på en eventuell kur en gang i fremtiden, jeg ville leve NÅ!

Nå er det 8 måneder senere og jeg er jeg frisk og lever det livet jeg ønsker. Et halvt år etter at jeg tok kurset tok min datter det selv, og er i dag tilbake i livet, på skole og dans.

Jeg turte å se en annen vei, stolte på at kunne så mange bli friske av dette så kunne jeg også det!

Les mer på bloggen min her: kampenforlivet.blogg.no