Håp for hele helsen
Jonas Gahr Støre
Live Landmarks fag er å fortelle. Hun skriver, taler og argumenterer. Jeg tror hun har vært en god forteller lenge. Men noe forandret seg da hun delte med oss en personlig og dyrekjøpt erfaring i boken «Vekk meg når det er over».
I dag er hun mer enn en forteller. Hun er en oppdager og en nesten hvileløs pådriver for at menneskene rundt henne skal åpne øynene for hva livet kan gjøre med oss, og hva vi kan gjøre med livet.
Det er verdifullt at det fortelles og skrives godt fra opplevd liv. Vi kan kjenne oss igjen. Vi kan bli forbauset og opprørt over noe som virker helt fremmed. Og vi kan la det bli med det.
Men Live Landmark vil videre. Hun deler åpent og ærlig sine smertefulle erfaringer med kronisk tretthet og utmattelse – og om den håpefulle veien ut av utmattelsen. Om livet som kom tilbake fordi hun selv maktet å styre sin egen energi, sine egne tanker, sin egen kraft.
Som Helseminister både møtte og leste jeg Live Landmark. Det gjorde inntrykk. Det er ikke mulig å skyve henne til side. Hun har erfart noe som er så viktig at hun ikke vil la det bli med fortellingen om fortiden. Hun vil inn i fremtiden, hun vil finne flere svar, men ikke minst; vil hun formidle et budskap om menneskenes hele helse, om hvordan kropp og sinn er uløselig koplet sammen.
Det skal vi takke henne for. For det kreves mot å stå der så kompromissløst ærlig. Det krever stor styrke til å tre inn i en ofte nådeløs strid mellom medisinske fagprofesjoner, pasientorganisasjoner og en tabloid mediehverdag. Det kreves en sterk personlighet til å stå der med en levd erfaring så viktig at du ikke kan annet enn å bli en enda mer iherdig formidler.
Det heter at du ikke kjenner verdien av god helse før du begynner å miste den. I møte med sviktende helse vil vi vite. Vi vil ha klare svar, den entydige diagnosen. Det kan vi få om mange tilstander. Men ikke om alt som angår vår fysiske og psykiske helse.
Jo mer vi lærer, jo mer erfarer vi at det er mange helsespørsmål som ikke har entydige svar. Det er et paradoks. Jo mer kunnskap, jo flere ubesvarte spørsmål. Vi får kunnskap til å slå fast at det er sammenhenger vi ikke kjenner, og kanskje aldri vil forstå. Som de nære og sammensatte båndene mellom fysisk og psykisk helse, om samspillet mellom de to. Om hvordan det psykiske kan forklare den fysiske lidelsen. Eller hvordan det fysiske kan hjelpe deg ut av de psykiske plagene.
Diagnosen kan være avklarende, gi trygghet. Men den kan også passivisere, låse oss inne. I ønsket om å vite sikkert kan vi ende opp med å «bli diagnosen».
Live Landmark ville ikke «bli diagnosen». Hun forteller sin historie, og andres historie – om mot og vilje til å bruke egne ressurser, tankens kraft og hjernens mulighet. Hun gir ikke endelige svar. Men jeg leser det hun skriver som en oppdagelsesferd; mot ny kunnskap og nye erfaringer.
Live Landmark har lagt ut på en ferd jeg tror vil vare resten av hennes tid. Hun vil møte motstand og hun vil møte forståelse. Begge deler håper jeg hun ser som en seier. For gradvis resulterer hennes oppdagelsesferd i en forståelse av at vi har flere ressurser enn vi trodde, at det finnes måter å ta ressursene i bruk, at vi kan bruke vår energi til det beste for hele helsen – det gir meg håp.