Hilde (pensjonist)

Mandag 2 mars 09. En vinter til er over. I senga ligger jeg, klar som et egg.

Klar for en biltur til Oslo, til et kurs som jeg ble overbevist om at passer for meg. Hvis andre har klart dette, da klarer jeg det også. Nå er jeg så fortvilet og lei at ti ville hester ikke kunne stoppet meg. Min tro og vilje er kjempesterk. Det begynte med en Twar-infeksjon. Så fortsatte det med en 10års periode med mye slit. Det var opp og nedturer med en varierende utmattelse og mentale påkjenninger som tilslutt endte i senga. Der ble jeg liggende i 2 år. Det var et liv i isolat med veldig begrenset kontakt med mann, barn og barnebarn. Jeg ble litt bedre i en periode. Da prøvde jeg meg med gradert aktivitetstrening under veiledning av fastlege, men jeg ble så redd, redd for at jeg hadde gjort for mye. Dermed sa det PANG! Jeg gikk rett i koma igjen. Jeg hadde jo lest at man ble verre ved anstrengelser. Min mann sa at det virket som om bekymringene mine gjorde meg sykere. Hver gang det var noe jeg ikke hadde kontroll på, så ble jeg utslått. STRESS! Han hadde jo rett, men jeg ville ikke høre på det. Nå ligger jeg i en gammel sykebil som hjelpekorpset har. Jeg har øyelapper, solbriller og ørepropper. Utenfor er det vår og solen skinner. Turen tar 2 timer. Jeg gjør som veilederen har sagt på forhånd slik at jeg skal klare turen; tenke på hva jeg vil når jeg blir frisk. Jeg vil bake boller til mannen min. Jeg vil feire 5 års bursdag til mitt barnebarn. Jeg vil dra på korøvelse på mandag. Energien stiger om kapp med kilometerne. Vel fremme blir jeg lagt på en sofa med mine lysbeskyttere. Du kan ta av solbrillene dine nå. Dette klarer du: sier veilederen – OG det gjorde jeg. En helt fantastisk følelse. Jeg var ute i sola i en av pausene og da hørte jeg en utrolig fuglesang. Ja, visst ble jeg sliten etter dagens program, men på en vanlig måte. Jeg ble ikke redd. Mannen min hadde bestilt hotellrom på den andre siden av byen. Han også hadde en sterk tro på dette. Med hjelp av det jeg (vi) hadde lært så langt, gikk turen greit gjennom alle inntrykkene. Det var en stor overgang etter 2år+ i isolat Etter middag fikk vi besøk av min sønn og en kveldstur i byluft. Så var min første dag i mitt nye liv over. De to neste dagene på kurset ble det mye å lære seg (oss) Jeg fikk et verktøy som fungerer, som kan brukes på mange områder og som varer hele livet. Nå har det gått 5 år. Vi skriver 2014. Jeg jobber, er Kone, er Mor, er Mormor, er Bollebaker, er Korsanger, er Zumbadanser og mye mer. Jeg er alt jeg vil! En STOR TAKK instruktøren for at du har gitt meg troen og kunnskapen.