Noushin Niknam

Jeg er 48 år og og slet med utmattelse med mye, mye mer.

Kan nesten ikke forklare smertene og svimmelheten jeg hadde. Har vært hjemme delvis i seng og mye på sofa de siste 2,5 årene. Har prøvd det meste av medisiner, vitaminer, kosttilskudd og sunn mat. Tro meg ingenting hjalp. Alt jeg gjorde minte meg på at jeg hadde en utmattelse. Jeg leste og hørte om LP-kurs, men jeg var skeptisk til det og. Men så bestemte jeg meg for å være med. Før kurset klarte jeg så vidt å gå noen 100 meter før jeg ble kvalm, svimmel, og smertene og redselen kom slik at jeg måtte avbryte turen og gå hjem. Det var ikke aktuelt å få besøk eller dra til noen da jeg ble dårlig etterpå, så det ble ikke hyggelig i det hele tatt. Jeg hadde problemer med å prate, spising var også et problem, selv byen ble jeg bare dårlig av. Kort sagt livet var et helvete. Jeg orket ikke å være i den situasjonen mer og måtte ta et valg så jeg dro til kurset. Situasjonen etter kurset: Jeg gjør ting med glede, er opptatt av å gjøre prosessen fram til jeg når til det livet jeg elsker. Jeg har allerede nådd mye. Går på turer enten i byen eller utenfor byen. Jeg foretrekker å være i byen da jeg har vært by-dame hele livet. Går nesten 3-5 km hver dag. Handler en del selv og for første gang etter 2 år var jeg med på et foreldremøte. Jeg har vært på besøk ofte og inviterer noen jeg er glad i til meg. Jeg løper ikke maraton, men livet er mye bedre nå. Jeg har et mål i nær framtid og det er å begynne å jobbe litt. Jeg har fått bedre konsentrasjon og spiser mer og sover bedre. Jeg har sluttet å bruke trappe heisen, dusjer hver dag og de medisinene legen skrev, er nå i søpla. Jeg lager mye god mat og kaker til mine barn og min mann. Dette var noe jeg elsket å gjøre før, men det var vanskelig før kurset. Oppdatering 6 år senere: Jeg er helt på sporet:-) Jeg er tilbake på jobb i kommunen 100 prosent. Løper ikke på jobben som jeg gjorde før. Jeg jobber med glede og stresser ikke. Hverdagen er som en fest for meg. Jobben, min familie og hunden min kommer først i rekka. Jeg som trodde ferielivet var ferdig for meg, har vært i London i OL-tiden, var i Malaga for kort stund siden og ifjor sommer var vi i Tyrkia i Istanbul. Jeg har stått på toppen av noe fjell på Valdres også. Har lært å gå på ski. Jeg gjør ting jeg trives med. Så jeg gleder meg til dagens muligheter og senga er kun til å bruke om natta. Mine 2 jenter og mannen min er så glade nå. Vi gjør ting sammen. Jeg sier nei ofte til ting jeg ikke liker å gjøre. Tidligere svarte jeg ja til alt. Og jeg har stoppet å lese om utmattelse. Man lager de symptomene man leser og hører om.