Mette (ung/voksen)

Min historie begynner i 1998 da jeg var 18 år. Jeg var ei aktiv jente med en sterk kropp og flere jern i ilden.

Fra dette tidspunkt og noen år framover begynte det å snike på seg uforklarlige muskelsmerter i kroppen min. En ellers godt trent kropp begynte å tåle påkjenninger dårlig. Dette var starten på et symptombilde som legene forsto lite av. I 2002 fikk jeg nfluensa-symptomer og hodepine som vedvarte 12 måneder. Legene fant ingen verdens ting og jeg prøvde alt fra psykolog til healing og vanlig legemedisin. Det gjorde meg ekstremt urolig at det ikke var mulig å påvise et så tydelig fysisk symptombilde og etter fem år med uforklarlige plager, hadde det også sneket på seg en slitenhet i kroppen min. Jeg var mindre utholdende og legen sa at det var viktig jeg ikke presset meg for mye. Etter en sosial sammenkomst i 2005 ble jeg fullstendig utslått. Kroppen min var helt utmatta. Jeg frøys masse og var så sliten at jeg begynte å grine av at jeg snublet i dørstokken. Fra nå av ble jeg liggende hele dagen i senga mi og orket ikke stå opp før kvelden kom. Det skulle bli verre, og til slutt klarte jeg ikke stå opp i det hele tatt. Mor og far måtte mate meg alle måltider. Helst skulle jeg likt å hatt en sonde, for det var grusomt slitsomt å tygge. Jeg lå med ørepropper, hørselvern og flymaske hele tiden. All form for stimuli var som å kjøre en kniv inn i kroppen min og alt vrengte seg. Jeg hadde så vondt at jeg hadde ikke blitt veldig forbauset om jeg hadde dødd. Jeg var redd, og det var fryktelig å ikke vite når eller om jeg ble frisk. Slik ble jeg liggende i 3 år og 6 måneder. Jeg klarte ikke dusje de to siste årene. Venninnene mine ringte foreldrene mine og fortalte om en metode som hadde gjort kameraten deres frisk av samme type symptombilde. Jeg spurte far hva dette var for en slags metode og spurte om det var noe ny medisin? “Nei, det var ikke noe medisin” sa far. “Nei, så sørgelig” tenkte jeg, “da veit jeg neimen ikke om jeg tror på det…” Etter hvert begynte det å bli fristende å prøve. Endelig fikk jeg prøve kurset i januar 2009. Jeg var redd for at jeg ikke skulle få det til og at det kunne bli for slitsomt, men jeg fikk raskt bevis på at jeg kunne påvirke og fjerne mine symptomer! Med metoden klarte jeg gradvis å slippe inn lys i rommet, sitte oppreist og spise selv. Etter hvert møtte jeg også venner og kunne gjøre ting jeg hadde lyst til. Jeg kunne altså påvirke slitenheten min. Å lære hvordan, hvorfor og når jeg skulle gjøre teknikken var helt essensielt. Instruktøren har vært der for meg når jeg har støtt på nye utfordringer og trengt motivasjon i opptreningsfasen. Da har jeg fått komme på nye kurs og fått stor inspirasjon til å bruke teknikken også på disse utfordringene. Med veiledning i etterkant av kurset har jeg fått en god porsjon selvtillit til å bruke LP videre for fjerning av absolutt alle symptomer. I ettertid ser jeg at årsaken til min slitenget var for lite “timeout” for kroppen min fysisk og mentalt over veldig lang tid. Nå prioriterer jeg mye “sunnere” og kan leve livet til det fulle. I dag, altså fem år senere, kan jeg fortsatt gjøre hva jeg vil, er nygift og livsglad!