Maria (1983)

Jeg orker nesten ikke å tenke tilbake på hvordan jeg hadde det før.

Å være veldig sliten over flere år er ubeskrivelig slitsomt og fortvilende, tilslutt visste jeg ikke hva i all verden jeg skulle gjøre. Husker jeg tenkte at jeg kunne ha gitt nesten hva som helst for bare noen få timer fri fra symptomer i uka. Prøvde jeg å gjøre noe endte det med kollaps og masse symptomer i lang tid etterpå, det var ikke verdt det. Vendepunktet ble kurs for ett år siden. Det var hardt arbeid i etterkant og en lang vei å gå, men absolutt verdt det. Jeg ble gradvis bedre og bedre, og har nå kommet så langt at jeg endelig kan søke jobb, det har jeg gledet meg til lenge. Kommer alltid til å huske kurset og instruktøren som noe/noen som virkelig gjorde en forskjell i livet mitt. Ord kan ikke beskrive hvor takknemlig jeg er.