Karin (25 år)

Jeg har gledet meg sinnsykt til å skrive denne fantastiske historien. 

30 April 2010 hadde jeg fått nok. Kall det gjerne en desperat handling, men etter LANG tid med svimmelhet, konstant kvalme, oppkast, smerter, synsforstyrrelser, uro og en kropp som var så dårlig at jeg ikke kunne sitte oppreist på en stol, heller ikke være sosial eller ha venner på besøk, orket jeg ikke mer! Bare nyvaskede klær på et klestativ (lukten!) var nok til å gjøre meg kvalm i dagevis. Utmattelsen hang over meg som en ond skygge. Jeg VILLE GJØRE ALT for å bli meg selv igjen. Jeg VAR desperat.  Kurset (og de neste ukene/månedene) var hardt arbeid. Men, jeg hadde lovet 120 % innsats i min søknad, og det ga jeg! Siste dagen på kurset satt jeg bare og trippet, jeg ville ikke sitte stille lenger, jeg ville hjem og på fjelltur, jeg ville gjøre ALT!! Så: 2 dager etter kurset gikk jeg fra 0-800 m.o.h. Munketrappene i Hardanger. 1 uke etter kurset hadde jeg gått fjellturer i timevis. 12 dager etter var jeg TILBAKE I JOBB! (min deltidsjobb ved siden av studiene.) 2 uker etter kurset jogget jeg 1,2 mil i uken. HVER helg har jeg vært sosial, og jeg har vært på fest og danset til langt på natt! 3 uker etter var jeg på 5-års treff med folkehøyskolen og var sosial 14 timer i strekk (og pratet sikkert i 14 også) 3,5 uker etter kurset jogget jeg 1 mil! Vennene mine er sjokkerte over forvandlingen, – de få som jeg orket å ha innom på besøk noen få minutter, og som virkelig fikk se med egne øyne hvor dårlig jeg var. De kan nesten ikke tro det. 4 uker etter hadde jeg fått belastningskader i knærne, og kunne ikke jogge noe mer på en stund. En kropp som har ligget rett ut i lang tid er ikke sterk nok til å plutselig drive med den typen trening jeg gjorde. Så obs obs. 4 uker etter var jeg tilbake på universitetet, med planer om å komme i gang med sivilingeinørstudiene igjen. Og jeg som for 6 uker siden ikke kunne lese avisen engang uten å bli dårlig! Jeg har aldri vært i så godt humør !! Jippi!  Oppdatering drøye fire år senere: Jeg er fortsatt på sporet. Har fått drømmejobb, drømmemann, drømmehus og vårt første barn. Jeg bruker fortsatt det jeg lærte på kurs, men nå til mer hverdagslige ting